Showrunner (Grethe Bøe)

Som 24-åring, nyutdannet regissør og filosof, flyttet jeg inn i et kollektiv i legendariske Husebygrenda og ble kjent med Nic Waal, flere tiår etter hennes død.

Jeg trengte en heltinne, og i Nic fant jeg en.

Nic Waal (1905–1960) var en pionér innen barnepsykiatri, en kompromissløs forkjemper for barns rettigheter og seksuell frigjøring, en intellektuell provokatør som nektet å tilpasse seg samfunnets konvensjoner. Hun brøt med sin borgerlige bakgrunn, studerte under Wilhelm Reich i Berlin og innførte radikale psykologiske metoder i Norge. Under andre verdenskrig smuglet hun jødiske barn til Sverige, ble arrestert og torturert på Grini. Etter krigen bygget hun opp norsk barnepsykiatri samtidig som hennes eget liv var preget av kaos, alkoholisme og personlige tragedier.

Da regissør Ellen Ugelstad og produsent Magnus Waal, Nics barnebarn, spurte om jeg ville utvikle en TV-serie om henne, var svaret ja. Fascinasjonen for Nic har fulgt meg i 25 år. Hennes storhetstid 30-, 40- og 50-tallet speiler vår egen brytningstid, hvor gamle verdener kollapser og nye vokser frem. Jeg ser henne annerledes nå. Hun var ingen endimensjonal heltinne, men et sårbart, feilbarlig menneske som ga alt i kampen for en bedre verden.

Vi trenger historien om Nic Waal, ikke bare for å inspirere, men for å forstå hvilke krefter som formet vår tid. Hun var fryktløs, grenseløs – og hadde en rå humor og en ufattelig guts. Hun er et sjeldent ideal, helt uten botox og SOME-filter.

Vår relasjon til Nic Waal

Fascinasjonen og historiene til Nic har fulgt oss på ulik måte i over 30 år.

Da Grethe var 25 år, gravid, nyutdannet regissør og filosof, flyttet hun inn i et kollektiv i legendariske Husebygrenda – i huset Nic en gang bygde. Her, midt blant restene av det sosialistiske eksperimentet, ble hun kjent med Nic Waal – flere tiår etter hennes død. Hennes nærvær var overalt, i veggene, i historiene naboene fortalte med både beundring og skrekk. Nic var ikke bare en historisk skikkelse, hun var et spøkelse som fortsatt påvirket de som hadde kjent henne. I møte med disse minnene begynte Grethes fascinasjon for henne – og ønsket om å fortelle hennes historie vokste fram.

Min familie (Ellen) har vært omgangsvenner med Waal-familien gjennom 70 år. Jeg er så og si født inn i tematikken psykisk helse, med en mor som er sosionom og en far som var psykiater, i tillegg til min erfaring som pårørende til en bror med en psykisk lidelse. Min far var kollega og venn med Nic Waal og hennes familie. I min oppvekst hørte jeg stadig historier om Nic, feks. hvordan hun under okkupasjonstiden kledde seg ut som tysk soldat, evakuerte 14 jødiske barn over grensen til Sverige.

I historiene om Nic Waal er setningen om at hun alltid “kjempet for retten til å være annerledes” som har slått rot i mitt virke og filmer.

Vi trenger historien om Nic Waal, ikke bare for å inspirere, men for å forstå hvilke krefter som formet vår tid. Hun var fryktløs, grenseløs – og hadde en rå humor og en ufattelig guts. Hun er et sjeldent ideal, helt uten botox og SOME-filter. Hun var ingen endimensjonal heltinne, men et sårbart, feilbarlig menneske som ga alt i kampen for en bedre verden.

Hør Nic Waal fortelle hvorfor hun risikerte livet som motstandskvinne:

Om serien

Nic Waal var en pionér innen barnepsykiatri, en kompromissløs forkjemper for barns rettigheter og seksuell frigjøring, en intellektuell provokatør som nektet å tilpasse seg samfunnets konvensjoner.

Etter krigen bygget hun opp norsk barnepsykiatri – samtidig som hennes eget liv var preget av kaos, alkoholisme og personlige tragedier.

Prosjektbeskrivelse

Nic Waal (1905-1960) var en ukonvensjonell lege og pioner innenfor barnepsykiatri.

Nic var ikke bare en kvinne. Hun var en storm i et dukkehjem, en flamme som brant gjennom tidens konvensjoner. Hun var både en krigsheltinne og samfunnsreformator, men dramaserien vil ikke tegne et glansbilde. Det er et ærlig, rått og bramfritt portrett av en kvinne som var større enn livet, men som også betalte en høy pris for å trosse konvensjoner. Hvem var Nic Waal bak de store ordene, de revolusjonære ideene og den utrettelige kampen? Hva kostet det henne? Hva kostet det dem som sto rundt henne? Og hva har hun betydd for deg og meg?

Allerede som 24 åring dro hun og til Berlin for å spesialisere seg innen det nye fagfeltet psykiatri og studerte bla. psykoanalyse under Wilhelm Reich. Med spesialist- utdannelse fra Berlin og kompetanse fra USA grunnla hun på 50-tallet Nic Waals Institutt  - Norges første tilbud innen barnepsykiatri.

Serien forteller historien om denne modige kvinnen og hennes innsats for et moderne og inkluderende samfunn. Allerede som student hadde hun et brennende sosialt og politisk engasjement og var opptatt av hvordan sosiale og økonomiske forhold virket inn på folks helse og boforhold. Hun var både dristig, nysgjerrig og utforskende. Som ung medisinstudent i 1923 var hun en av de få kvinnene ved UIO. Hun klippet håret helt kort, tok navnet Nic (hun het egentlig Caroline Schweigaard Nicolaysen) og i perioder gikk hun kledd som en mann. Endringen av navnet var en personlig selvstendiggjøring; fra den yndige pike fra et borgelig hjem til den moderne og frigjorte kvinne med kortklipt hår og vilje til å gjøre seg gjeldende i samfunnet. Hun var aktiv i den kommunistiske organisasjonen Mot Dag på slutten av 20-tallet, deltok i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig, kjempet for de fattige familiers kår og for kvinners seksualitet og frigjøring.

Med en helt spesiell utstråling som ung var hun allerede i tjueårene portrettert i tre norske romaner – Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog.

Nic Waal viste gjentatte ganger stort personlig mot i farefulle situasjoner. Under 2. verdenskrig kledde seg ut som tysk soldat, evakuerte 14 jødiske barn over grensen til Sverige, en redningsaksjon foreviget i spillefilmen I slik en natt. Redningen av barnehjemmet var en bragd som ikke har vært inkludert i den kollektive erindringen om krigen. Hun ble flere ganger arrestert av tyskerne; siste gang ble hun arrestert og torturert på Grini, men senere hedret for sitt arbeide med æresbevisningen  Righteous Among the Nations. Sønnen, Helge Waal, beretter i sin biografi (Det urolige hjertet) at Nic utførte bankran for å finansiere motstandsbevegelsen.

Hun var også medlem av etterretningsorganisasjonen XU.

Serien om Nic Waals liv er et speil for vår tid. Den speiler kampen for kvinners rettigheter, for barnas stemme, for radikal frihet. Den viser oss hvor langt vi har kommet – og hvor brutalt veien dit har vært. Nic Waal beskrives som en idealistisk, lidenskapelig og seksuell person. Hun var også pågående, til dels aggressiv, og samtidig svært sensitiv. Følsomheten var en styrke i kampen for frihet og rettferdighet, men ofte skadelig for henne privat.

Hva vi vil med historien

Historien om Nic Waal er historien om mer enn én bemerkelsesverdig kvinne.

Det er et portrett av det 20. århundrets Norge fortalt gjennom et liv som brant på alle fronter.

Serien vi utvikler er et psykologisk drama og et samfunnsportrett, som kombinerer det personlige og det politiske i en tid da nasjonen ble formet slik vi kjenner den i dag.

>Nic Waal var lege, psykiater, krigshelt og en kompromissløs samfunnsbygger. Hun satte barnas psykiske helse på dagsorden lenge før det fantes begreper for det. Hun kjempet for seksuell opplysning i en tid da lyst ble fordømt. Hun kledde seg ut som tysk soldat og reddet jødiske barn, samtidig som hun forsømte sine egne. Hun var helten som samtidig slet – og ofte sviktet.

Det er denne spenningen som driver historien: mellom idealer og svakheter, mellom system og individ. Mellom det som bygger samfunnet og det som river oss i stykker.

Vår intensjon er å bruke Nic Waals liv som et prisme. Ikke for å dyrke en helt, men for å speile en epoke i brytning. Fra patriarkalsk borgerstand til velferdsstat. Fra konformitet til individuell frihet. Fra autoritær barneoppdragelse til barnepsykiatri.

Vi ønsker at serien ikke bare skal skildre Nic Waals liv, men fungere som en døråpner til bredere samtaler. Om psykisk helse. Om kvinners stemmer i historien. Om hvordan våre samfunn verdsetter dem som faller utenfor. Og om hva vi risikerer å miste, hvis vi glemmer historiene til dem som gikk foran.

Vi ønsker å samle og formidle den kollektive erindringen ikke bare gjennom drama, men også gjennom dokumentarisk materiale, faglig refleksjon og publikums egne innspill. Derfor utvikler vi også en digital kunnskapsbank og en podcast-serie i parallell, med mål om å forankre prosjektet i samtidens samtale om psykisk helse og demokratiske verdier. Nic Waal utfordret grensene for hvordan en kvinne kunne leve og hvordan en nasjon kunne bygges. Vår serie handler om den kampen. Og om hva vi gjør med arven hun etterlot seg.

Kunsterisk målseting

Visjon

Ingen helgener, ingen demoner – Nic Waal som menneske, ikke ikon

TV- serien skal portrettere Nic som en tidløs inspirasjon: en som våget å utfordre samfunnets normer og som kjempet for retten til å være annerledes. Hun var en kvinne som forandret Norge.

Nic Waal var ingen feilfri heltinne, og denne serien vil gi rom for både råskapen, humoren, den frilynte sanseligheten, følsomheten, det brennende engasjement og den høye prisen et kompromissløst liv kan få. Vi vil skildre henne med all sin briljans, galskap og menneskelige svakheter. Målet er å utforske hennes indre verden med en uredd vilje til empati, slik at publikum både kan elske og frustreres over henne – akkurat som de rundt henne gjorde..

Dramaturgisk drivkraft

Jakten på sannhet, frihet og identitet – og prisen det kan ha – og hvorfor det er verd det! Nic var drevet av en intens sult etter sannhet og frihet. Hennes arbeid for barns psykiske helse og kvinners rettigheter, hennes innsats under krigen, hennes folkeopplysnings-prosjekt resonerer fortsatt i dag. Serien vil utforske hvordan denne jakten både ga henne storhet og ble hennes fall. Spennet mellom den store heltinnen Nic Waal og den indre uro og smerte hun forvoldte seg selv og sine nærmeste, vil ligge som en dramatisk drivkraft.

Fortellerteknikk

Hvordan formidle en historisk persons komplekse liv på en sannferdig måte? Hvordan balansere mellom hennes heroiske innsats og de personlige utfordringene hun møtte?

Nic Waal etterlot seg en rekke brev, dagbøker, foredrag, vitnesbyrd og sitater som vil brukes aktivt i serien. Hennes egne ord vil danne en rammefortelling, her vil vi utforske ulike grep. En ide er å bruke voice over, slik at hele historien er hennes fortelling til «noen» kanskje til sine barn, eller en ukjent fra hennes fortid? Her bygges det på direkte sitater som vil gi innblikk i hennes indre verden. Referanse med hensyn til bruk av voice over er Valles, Big Little Lies.

Formspråk

Nic Waal levde et barokt liv – hvor kamp og tragedie vekslet med humor og galskap. Hun kunne være en revolusjonær i et fengsel én dag og en karismatisk festdronning neste. Seriens visuelle og narrative stil vil hente inspirasjon fra Jean-Marc Vallées Big Little Lies, der det beksvarte mørket, både inne i og utenfor karakterene, står i skarp kontrast til en lys, nesten euforisk idealisme og framtidstro.

Hans karakteristiske klippestil er også en referanse: en flytende, nesten intuitiv rytme som lar Nics ytre og indre smelte sammen, hvor psykologisk realisme møter ekspresjonisme. Formspråket skal reflekteres i manusarbeidet og speile Nics personlighet og historie. Minnesekvenser vil dukke opp fragmentert, lik bruddstykker av en drøm, mens sanntiden vil oppleves hyperfølt, rå og nærgående. Den uventede humoren og energien i Nics liv vil skinne gjennom, selv i de mørkeste øyeblikkene, fordi det var slik hun levde – intenst, kompromissløst, og alltid med et glimt av kaos.

Historien om Nic vil fortelles med datidens kjente historiske kontekst som dramatisk bakteppe. Serien er tenkt som et tidsportrett av de brytninger Norge gikk gjennom under den såkalte Kulturkampen mellom 1930 og 1960. Her kan man være med på de store begivenhetene i Norge.

Nic vandret i maktens og kjendisenes verden og sto sentralt i noen av vår histories største begivenheter. Bare tanken på å skildre fester, diskusjoner og hytteturer med denne gjengen er frydefull. I denne perioden endret politiske idealer, klær, hus, biler og normer seg drastisk.

Sammenlignbare filmskapere:

Serien henter inspirasjon fra filmskapere som har skildret komplekse kvinnelige hovedkarakterer på en kompromissløs og visuelt slående måte. Lars von Triers rå intensitet, Jane Campions psykologiske dybde, Todd Haynes’ stilistiske eleganse og Andrea Arnolds nærgående realisme vil være viktige referanser.